Hafslundparken
– et historisk landskapsrom åpent for alle
Parkanlegget på Hafslund Hovedgård er et vakkert og levende kulturminne, hvor bølgende plener, den mektige lindealleen og andedammene er plassert i perfekt harmoni. Hafslundparken er åpen for publikum hele året, og er godt tilrettelagt for tur, rekreasjon og sosiale aktiviteter.
Nyt stille stunder under trekronene
Opplev historien i ditt eget tempo
Ta en rusletur under trekronene i den imponerende alléen, finn ro ved speildammen, eller oppdag parkens skulpturer og historiske paviljonger.
Enten du er historieinteressert, naturelsker eller bare søker en vakker pause i hverdagen – Hafslundparken byr på en opplevelse for alle sanser.
Midt i Sarpsborg ligger en av Norges mest helstøpte herregårdsparker – et fredet landskapsrom der historien møter naturens skiftende årstider.
Alléene leder deg gjennom hundrevis av år med hagekunst, fra stramme barokke linjer til romantiske blomsterenger.
Her kan du finne ro under trekronene, høre fuglesangen fra det sjarmerende fuglehuset, og oppleve kunstverk av kjente norske billedhuggere som Arne Vigeland, Per Inge Bjørlo og Nico Widerberg.
Parken er en del av Oldtidsruta i Østfold, og rommer både gravhauger fra jernalderen og helleristninger som er over 3000 år gamle.
Den er åpen for alle – hele året – og innbyr til både stille vandringer, inspirerende møter og minnerike opplevelser.
Hafslundparken er organisert med sin dominerende lindeallé og store plenarealer, elegant kombinert med skyggefulle stier og parkdammer. I nedre del av parkområdet kan man vandre mellom gravhaugene fra den yngre jernalderen og videre mot helleristningsfeltet fra bronsealderen. Det er rikelig med dyreliv i parken, fra harer og ekorn som raskt forflytter seg mellom trestammene, til kaier og ugler som flyr i trekronene. På nedsiden av hestebanen har vi fuglehuset, som yrer av liv med undulater, parakitter og silkehaner.
Parken byr på kunstnerisk utsmykning med verker av Arne Vigeland, Per Inge Bjørlo og Nico Widerberg, i tillegg til byster av Hafslunds grunnlegger Knut Ørn Bryn og første styreleder Hieronymus Heyerdahl.
Både den gamle pilegrimsleden Borgleden og den nyere Tusenårsstien, som ble etablert i forbindelse med Sarpsborgs tusenårsjubileum i 2016, passerer gjennom Hafslundparken.
På øst- og vestsiden av Hovedhuset er det parkområder i tilsvarende stil. Her ligger også den vakre Kongepaviljongen, som er en kopi av paviljongen som sto på Kongehøien nede ved Sarpsfossen, bygget ny i 1937 av arkitekt Arnstein Arneberg.
Parkens historie
Det første sporet etter et parkmessig anlegg på Hafslund er utsiktsplassen Kongehøien nede ved Sarpsfossen. En vei førte dit fra Hovedhuset. Første konge på Kongehøien var Christian 5. i 1685.
De første sporene etter hage på Hafslund finner vi rundt 1700, da barokkhagen nord for Hovedhuset ble anlagt. Justisråd Peter Elieson og Anna Collett kjøpte Hafslund i 1756, og en moderniseringsperiode begynte.
Etter brannen i 1758, ble en ny rokokko-hovedbygning ferdigstilt i 1762. Barokkhagen ble stående, samt det toetasjes lysthuset med smårutede blyglassvinduer.
På slutten av 1780-tallet anla Johan Fahne parken og flyttet det barokke lysthuset ned i parken, men de engelske elementene kom antagelig senere. I årene før og etter 1800 var det oppgangstider, og Maren Juel ble eier av gården sammen med Wessel – senere med neste ektemann Rosenkrantz. I hennes tid ble parken ferdig omlagt til engelsk landskapsstil. Juel og ektemannen Rosenkrantz bygde Kongepaviljongen, og et kunstferdig vanndrevet urverk ble satt opp.
Senere på 1800-tallet var hovedgården og parken i stor grad preget av forfall. Da Aktieselskapet Hafslund overtok gården i 1898, begynte en ny oppgangsperiode med utbedring av bygninger og parken. Dette var et arbeid som strakk seg over flere tiår. Fram til midten av 1930-tallet var det frukt- og grønnsakshager på begge sider av den sentrale lindealleen. Hagene ble lagt ned og erstattet med store gressplener. Parken tok form slik vi kjenner den i dag.
Selv med de mange skiftende eierskapene av Hafslund gjennom 1800-tallet, var det hele tiden ansatt en gartner på hovedgården, så parken og hagen ble holdt noenlunde vedlike. Både ved folketellingen 1865 og 1875 var det ansatt gartnere som bodde på hovedgården.