Gamle styresal –
Herrebøerommet
Rommets tapeter hører til et av Norges høydepunkter innen bevarte rokokkointeriører og kalles: «En dames forlystelser». Tapetene viser ulike aktiviteter som var regnet som dannende for en ung dame. Tapetene sto opprinnelig i etasjen under og var en del av de tre praktværelsene ment for mottagelse av viktige gjester til Hafslund på familien Eliesons tid. På grunn av Eliesons tilknytning til Herrebøe-fabrikken og stilistiske trekk antas tapetene å være dekorert av én av malerne fra fajansefabrikken. Fra 1937 til 1985 var dette Hafslunds styreværelse.

Tapetene
Rommets tapeter hører til et av Norges høydepunkter innen bevarte rokokkointeriører og kalles «En dames forlystelser». Her ser vi ulike kulturelle aktiviteter som var regnet som dannende for en ung dame. Tapetene sto opprinnelig i etasjen under og var en del av de tre praktværelsene ment for mottagelse av viktige gjester. Tilknytningen mellom tapetene og husets eier, Peter Elieson, er spesiell og interessant.
I herrefløyens antas det at en lignende værelse fantes med «en herres forlystelser».
Tapetene fremstiller en ung dames hverdagslige aktiviteter. Scenene danner ingen historie, men viser frem sunne og oppdragende sysler for unge damer anno 1762. Tapetene er malt etter utenlandske, antagelig tyske eller sentraleuropeiske forlegg.
- Lesing. Lesning av klassiske og moderne verk, spesielt moralfilosofiske tekster og oppbyggelig litteratur var en del av oppdragelsen. Fransk var særlig viktig, da det ble sett på som språket for dannede europeere. Engelsk og tysk kunne også være nyttige, særlig var nok engelsk viktig for Elieson-Collett-familien som hadde engelske aner.
- Spasering. Å bevege seg utendørs, helst i en park, måtte også læres å settes pris på.
- Tennis. Elieson-familien hadde engelske aner og nær kontakt med landet. Tennis i en eller annen variant var vanlig for overklassen og synes å være kjent for familien på Hafslund!
- Cithar, også kalt cister, var et populært strengeinstrument i Nord-Europa i siste del av 1700-tallet. Det hadde metallstrenger og ble spilt med fingrene eller med en fjær. En av norges kjente cithar-makere fantes i Halden i denne perioden. Amund Hansen (1734–1812) hadde verksted i byen og var spesielt kjent for sine gode gitarer, også kalt cistere.
- Strengeinstrumentet
Øvrig inventar
Kopi av den eneste kjente rest etter et gedigent servise fra Herrebøe med Elieson og Collett-våpenskjold som eide Hafslund mellom 1754 og til sin død i 1778. Fatet vitner om Hafslunds eierskap til et av norsk kunstindustris tidlige stoltheter, Herrebøe Fajansefabrikk på Idd ved Halden. Da arkitekt Arneberg tilbakeførte huset i 1937 fikk han laget en kopi av fatet.
Sannsynligvis fra familien Eliesons tid, 1700-tallets siste halvdel. Plassert av arkitekt Arneberg i dette værelset i 1937.
Veneziansk lysekrone, ca. 1900–1930. Innkjøpt av arkitekt Arneberg, 1937.
Loius XVI, ca. 1760–70, fra Moss jernverk, Norge. Ovnen har dekor som er skåret av Henrik Bech, utdannet i København, og kom til Norge ca. 1750. Virket som dekorasjonskunstner ved Herrebøe fajansefabrikk. Dekorerte flere jernovner og mange kirker i Norge.
Tysk rokokko, 1700–tallet. Proveniens: Skuespiller Wenche Foss
12 stykker. Mahogny–imitasjon, Norge, 1700–tallet.