Contact

Via Appia Antica,
224, 00179 Roma, Italy
Email: reservations@yourdomain.com
Phone: +88 (0) 101 0000 000

side-area-cards

Follow us

Gamle styresal –

Herrebøerommet

Rommets tapeter hører til et av Norges høydepunkter innen bevarte rokokkointeriører og kalles: «En dames forlystelser». Tapetene viser ulike aktiviteter som var regnet som dannende for en ung dame. Tapetene sto opprinnelig i etasjen under og var en del av de tre praktværelsene ment for mottagelse av viktige gjester til Hafslund på familien Eliesons tid. På grunn av Eliesons tilknytning til Herrebøe-fabrikken og stilistiske trekk antas tapetene å være dekorert av én av malerne fra fajansefabrikken. Fra 1937 til 1985 var dette Hafslunds styreværelse.

Tapetene

Rommets tapeter hører til et av Norges høydepunkter innen bevarte rokokkointeriører og kalles «En dames forlystelser». Her ser vi ulike kulturelle aktiviteter som var regnet som dannende for en ung dame. Tapetene sto opprinnelig i etasjen under og var en del av de tre praktværelsene ment for mottagelse av viktige gjester. Tilknytningen mellom tapetene og husets eier, Peter Elieson, er spesiell og interessant.

I herrefløyens antas det at en lignende værelse fantes med «en herres forlystelser».

Tapetene fremstiller en ung dames hverdagslige aktiviteter. Scenene danner ingen historie, men viser frem sunne og oppdragende sysler for unge damer anno 1762. Tapetene er malt etter utenlandske, antagelig tyske eller sentraleuropeiske forlegg.

  • Lesing. Lesning av klassiske og moderne verk, spesielt moralfilosofiske tekster og oppbyggelig litteratur var en del av oppdragelsen. Fransk var særlig viktig, da det ble sett på som språket for dannede europeere. Engelsk og tysk kunne også være nyttige, særlig var nok engelsk viktig for Elieson-Collett-familien som hadde engelske aner.
  • Spasering. Å bevege seg utendørs, helst i en park, måtte også læres å settes pris på.
  • Tennis. Elieson-familien hadde engelske aner og nær kontakt med landet. Tennis i en eller annen variant var vanlig for overklassen og synes å være kjent for familien på Hafslund!
  • Cithar, også kalt cister, var et populært strengeinstrument i Nord-Europa i siste del av 1700-tallet. Det hadde metallstrenger og ble spilt med fingrene eller med en fjær. En av norges kjente cithar-makere fantes i Halden i denne perioden. Amund Hansen (1734–1812) hadde verksted i byen og var spesielt kjent for sine gode gitarer, også kalt cistere.
  • Strengeinstrumentet
Herrebøe var en fabrikk utenfor Halden som først produserte takstein i 1757, men etter et par år startet gründeren Peter Hofnagels en fajansefabrikk. Som følge av det som kalles den «colombianske utveksling» fikk man etterhvert utover 1700-tallet koloniale varer som sukker, sjokolade, kaffe og te til Norge for en billigere penge. Behovet for egnede kopper og kanner til dette økte og var et nytt marked. Fajanse var billigere enn porselen og ble importert, men Peter Hofnagel ønsket å ta det norske markedet. Han importerte leire og teknisk kompetanse til Herrebøe, og klarte å etablere produksjon av fajanse som idag regnes som noe av det ypperste i europeisk sammenheng. Hafslund-brannen i 1758 hadde gjort at Peter Elieson bodde i byen, og gikk inn i Herrebøe-bedriften økonomisk.  Stilmessig synes tapetene å hente visse trekk fra Herrebøe-fajansens dekor, og disse tapetene ble antagelig malt av en kunstner fra Herrebøe-fabrikken.
Tapetene sto opprinnelig i etasjen under og var en del av de tre praktværelsene ment for mottagelse av viktige gjester. Tilknytningen mellom tapetene og husets eier, Peter Elieson, er spesiell og interessant.

Øvrig inventar

Kopi av den eneste kjente rest etter et gedigent servise fra Herrebøe med Elieson og Collett-våpenskjold som eide Hafslund mellom 1754 og til sin død i 1778. Fatet vitner om Hafslunds eierskap til et av norsk kunstindustris tidlige stoltheter, Herrebøe Fajansefabrikk på Idd ved Halden. Da arkitekt Arneberg tilbakeførte huset i 1937 fikk han laget en kopi av fatet.

Sannsynligvis fra familien Eliesons tid, 1700-tallets siste halvdel. Plassert av arkitekt Arneberg i dette værelset i 1937.

Veneziansk lysekrone, ca. 1900–1930. Innkjøpt av arkitekt Arneberg, 1937.

Loius XVI, ca. 1760–70, fra Moss jernverk, Norge. Ovnen har dekor som er skåret av Henrik Bech, utdannet i København, og kom til Norge ca. 1750. Virket som dekorasjonskunstner ved Herrebøe fajansefabrikk. Dekorerte flere jernovner og mange kirker i Norge.

Tysk rokokko, 1700–tallet. Proveniens: Skuespiller Wenche Foss

12 stykker. Mahogny–imitasjon, Norge, 1700–tallet.