Herrefløyens trappegang

Herrefløyens trappegang

Her i Herrefløyens trappegang henger to verk av samtidskunstnerne Bjarne Melgaard og Bjørn Sigurd Tufta – kraftfulle og mandige på hver sin måte – og viser frem spennet i modernitetens maskulinitet. Verkene vekker forundring, motstand og ettertanke og gir energi og tilstedeværelse i trappegangen. Begge polaritetene leder besøkende videre inn til herrekabinettet. Trappen opp fra Hallen er hovedsakelig original fra 1762.

Malerier

Bjarne Melgaard

Gay swans

1998

Olje på lerret

180×170 cm

Bjørn-Sigurd Tufta

Scala Sancta

1997

Olje på lerret

225×175 cm

Øvrige gjenstander

Åttearmet lysekrone, forgylt bronse, 1900-talls historisme. Fra Arnstein Arnebergs tilbakeføring i 1937.

Et par trearmede lampetter, forgylt bronse, 1900-talls historisme Fra Arnstein Arnebergs tilbakeføring i 1937.

Om kunstverkene på Hafslund

I tidligere tider har det etter sigende vært kunstverk av kjente internasjonale størrelser på Hafslund. I første halvdel av 1700-tallet skal det på Hafslund ha hengt «de fortræffeligste arbeider af Raphael, Michel Angelo, Guerino, Albani med flere berømte Mestere». Hvor disse maleriene er i dag vet vi lite. Uten å være et museum, er mange av verkene i kunstsamlingen av kjente kunstnere fra ulike tidsepoker. Hafslund er et sted med lang historie hvor klassisk, moderne og samtidig kunst har en selvsagt plass.

Under eierskapet til Werenskiold-slekten, fra 1687 til 1754, var det på Hafslund ifølge Generalmajor de Seues memoarer utgitt i 1811: «de fortræffeligste arbeider af Raphael, Michel Angelo, Guerino, Albani med flere berømte Mestere». Var dette riktig? Werenskiold-brødrene hadde vært i Italia og innkjøp av kunst var vanlig på slike reiser. Men hadde de virkelig fått med seg originalverk av «berømte Mestere»? Med datidens øyne så var en kopi, kanskje til og med en god kopi, likefullt et motiv «af Raphael». Det fantes ikke foto eller andre teknikker for å gjengi fargebilder, så for en som skulle nyte kunst og kjente mesteres komposisjoner var opplevelsen av en god kopi nær opp til en original. Synet på originaler som vi har i dag, med signaturen til kunstneren som essensielt var ennå ikke etablert. Å aldri se eller å se en god kopi – er spørsmålet. En kunstelsker vil velge det siste og hadde man gode kopier på veggen var dette til daglig glede og til alle besøkendes beundring og begeistring!

Den ene av brødrene kom hjem i 1717 og brakte nok med seg enda mer kunst. I 1719 søker Niels Werenskiold erstatning for sine tap etter svenskenes herjinger. Kong Karl XII selv var med på herjingene etter at Hafslund ikke ville betale såkalt brannskatt for å slipper ødeleggelser. Han søkte om erstatning for inventar, men nevner ikke malerier spesifikt. Det finnes dermed ingen dokumenterte bevis for at svenskene stjal kunstsamlingen. Ingen har heller undersøkt hvilke malerier som Karl XII tilførte de kongelige samlinger av kunst.

Kunsten på Hafslund synes å få ha hengt i fred. Tidligere nevnte Generalmajor de Seue ikke var født da Karl XII kom på ubedt besøk.

Kunstsamlingen, hvis den i hovedsak var Christian Werenskolds, kan ha blitt en del av boet da han døde med insolvent bo i 1727. Imidlertid ville nok Niels Werenskiold ha betalt boet for kunsten som hang på Hafslund. Dermed må kunstsamlingen ha fulgt med i flyttingen da datteren og barnebarnet til Niels solgte Hafslund og flyttet til Danmark. Datteren Karen de Werenskiold Huitfeldt ble overhoffmesterinne og hennes sønn Mathias Huitfeldt ble kammerherre ved hoffet.

Om malerisamlingen ikke ble flyttet, men ble overdratt som en del av huset da Elieson-familien kjøpte Hovedgården, så ville dens skjebne være godt kjent. Hafslund brant fire år senere, i 1758, og de italienske mestere gikk opp i røyk.