Herrekabinettet

Herrekabinettet

Herrekabinettet ligger i herrefløyens andre etasje og leder fra trappegangen til både Riddersalen og spisesalen. I dag er rommet innredet som et møte- og arbeidsværelse, og viser frem hovedgårdens «driftige herrer» gjennom tidene. Møblementet består hovedsakelig av gjenstander fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Malerier og grafiske verk har enten en tilknytning til Hafslunds eiere, eller til personer og steder med bånd til hovedgården eller familiene som har bodd her.

Malerier

Tistedalsfossen utenfor Halden. Olje på lerret fra 1833 av ukjent kunstner med initialene I. P. M. Halden var på midten av 1700-tallet Norges femte største by med cirka 3000 innbyggere. Byen hadde en strategisk rolle på grunn av nærhet til grensen til Sverige, i tillegg til å være viktig for trelasthandel. Familien Elieson bodde i Halden under gjenoppbyggingen av Hafslund, og investerte i flere bedrifter her. I tidligere tider lå det svært mange sagbruk langs elven Tista. Sagbrukene ble etter hvert erstattet med kraftverk og Tistedalsfoss kraftverk ble etablert i 1907.

Olje på lerret, ca. 1815. Motivet er fra utenfor havnen i Kanton i Kina hvor europeiske båter måtte ligge oppankret utenfor havnen for å vente på tur før de slapp inn for å kunne hente og levere varer. All handel mellom Kina og Europa gikk gjennom byen Kanton, og dette førte til kø av skip. Eierne av Hafslund hadde fra slutten 1600- og gjennom 1700-tallet flere skip og var en del av denne internasjonale handel. Det dansk-norske handelskompaniet lå i København og var økonomisk viktig.

Mathias Huitfeldt iført brystplate med Fredrik Vs speilmonogram. Mathias Huitfeldt var sønn av Hartvig og Karen Huitfeldt og arving til Hafslund. Som sin far hadde han en militær embetskarriere. Han ble livgardist til hest ved Hoffet og deretter generaladjutant for Kong Fredrik V. Etterhvert da Hafslund ble solgt, flyttet han til Danmark og fikk kjøpe Clausholm slot. Han ble stiftamtmann i Viborg og geheimeråd og endelig geheimkonferensråd, som er høyeste tittel oppnådd av noen nordmann i monarkiet Danmark-Norge. Reproduksjon av original som henger på Clausholm slot, Jylland.

Morten Leuch Elieson (1724–1763) var kjøpmann, fabrikkeier og assessor (dommer) ved Overhoffretten, etterhvert fikk han rangtittel justisråd. Han var bror til Peter Elieson og sønn av en av Norges rikeste, trelasthandler Iver Elieson. Morten Elieson hjalp sin bror med å få kjøpt Hafslund gjennom å stille farsarven til hans disposisjon fra 1753–1756.

Olje på plate, 1700-tallet. Peter Wessel ble adlet og fikk navnet Tordenskjold i 1716. Han var norsk-dansk sjøhelt og onkelen til Hafslundeier Ole Christopher Wessels. Slaget i Dynekilen i 1716 regnes som avgjørende mot Karl XII, hvor Tordenskjold forhindret erobringen av Norge. I 1719 erobret Tordenskjold festningen Marstrand og ødela siste rest av den svenske flåten i Gøteborg. I 1720 ble Tordenskjold regelrett myrdet i en ufin duell – hans motstander forhindret sekundantene fra å komme med de avtalte våpen og Tordenskjold ble nødt til å kjempe med en pyntekårde mens hans motstander stilte forberedt med kampkårde.

Landskapsmaleren Peder Balke fikk en bestilling på flere malerier av Frankrikes konge, Louis Philippe (1830–1848), som hadde reist mye i Norge. Bildet Landskap med Hafslund hovedgård ble malt 1846–47 og henger nå i Louvre museum i Paris (reproduksjon).

Landskapsmaleren Christian August Lorentzen besøkte Norge i 1792 og malte derpå en rekke landskaper, ikke minst fossebilder. Maleriet viser utsikten fra Borregårdssiden mot Sarp og sagene på Hafslundssiden. På høyre side ses Kongehøien og Hafslund Hovedgård.

Bildet har ramme fra cirka 1800 og er en fotoreproduksjon laget med tillatelse fra Nasjonalmuseet.

Grafikk

Hafslundeier Ole Christopher Wessel var i tillegg til å være forretningsmann, jurist og dommer en anerkjent kartograf. Han hadde to berømte brødre. Den ene var forfatteren Johan Herman Wessel, en av norsk-dansk opplysningstids viktigste litterære skikkelser, og den andre den genierklærte matematikeren Caspar Wessel som gjorde banebrytende arbeid om komplekse tall.

Clausholm slot mellom Randers og Århus ble kjøpt av Mathias Huitfeldt for midler fra salget av Hafslund i 1754. Betegnelsen “slot” blir i Danmark kun brukt om gods som tidligere har vært kongebolig. Clausholm tilhørte Fredrik IVs hustru “til venstre”, Anna Cathrine Reventlow, som senere ble eneste hustru og dronning da dronning Louise døde. Da Fredrik IV døde og Christian VI ble konge, satte han sin stemor i husarrest på Clausholm. Han var svært pietistisk og mislikte sterkt farens forhold til Reventlow mens hans mor levde. På Clausholm slot ble Mathias Huitfeldt Stiftsamtmann for Viborg og etterhvert geheimkonferensråd (den høyeste stilling en nordmann har oppnådd i det dansk-norske monarki).

Kobberstikk av Amalienborgs to paleer. Det ene ble bygget av grev Moltke som var i slekt med Karen Werenskiold Huitfeldt og ble hennes og hennes sønns patron ved hoffet i København. Se mer om grev Moltke og Mathias Huitfeldt under omtalen av deres portrett.

Rosenholm var Rosenkrantz-slektens slott på Jylland i Danmark. Hafslund-eier Marcus Gjøe Rosenkrantz var i denne slekten, men hans familie var uformuende. Marcus Rosenkrantz ble etterhvert som Maren Juels ektemann eier av både Borregård og Hafslund. Etterhvert fikk han ansvar for Rosenkrantz-slektens store og verdifulle arkiv for å systematisere og ta vare på det, men denne rakk såvidt å komme til Norge før den dessverre gikk tapt i brannen i Halden 1826. Rosenkrantz var en svært respektert embetsmann og hadde en rekke verv og embeter: Magisterpresident i Christiania, amtmann i Smaalenene i 1804, regjeringskommissær 1807, stiftamtmann i 1810, direktør i Norges Rigsbank 1813. Han var statsråd og stortingsrepresentant i flere perioder, og president i Lagtinget. Han var med på å stifte Selskapet for Norges Vel og en av de største bidragsyterne til opprettelsen av Universitet i Norge i 1811.

Kobberstikk etter maleri

Kobberstikket (kopi) er laget av Johan Frederik Clemens etter en tapt tegning av Jens Juel fra 1784. Forfatteren Johan Herman Wessel var Hafslundeier Ole Christopher Wessels bror, og en av norsk-dansk opplysningstids viktigste litterære skikkelser. Hans komiske dikt var populære og begrepet “å rette baker for smed” kommer fra en av disse. Hans satiriske teaterstykke “Kjærlighet uten strømper” spilles fortsatt. Han var også den første som brukte tidsreise som et viktig element i en science-fiction fortelling “Anno 7603” fra 1781. Hans brødre var også begavede: Hafslundeier Ole Christopher var anerkjent kartograf, jurist og dommer. Hans andre bror var den genierklærte matematikeren Caspar Wessel som gjorde banebrytende arbeid om komplekse tall.

Litografisk selvportrett av Fridtjof Nansen (1861–1930), polarforsker. Nansen var tippoldebarnet til Hafslundeierne Hartvig og Karen Huitfeldt via sin mor Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg som ble gift med Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885)

Grev Adam Gottlob Moltke (1710–1792) var Frederik Vs høyre hånd og styrte i praksis Danmark-Norge i periodene da Fredrik V var uskikket på grunn av alkoholisme. Moltke var i slekt med Karen de Werenskiold Huitfeldt og ble hennes patron. Grev Moltke var blant annet avgjørende for hennes ansettelse som dronning Julianes overhoffmesterinne og betydningsfull for hennes sønns karriere ved hoffet. Indirekte ble han dermed årsak til for Huitfeldtenes salg av Hafslund og flytting til Danmark. Etterhvert ble grev Moltke og Mathias Huitfeldt besvogret da deres barn giftet seg med hverandre. Da Mathias Huitfeldts døtre døde barnløse tok Moltkes sønn over fideikommisset etter Mathias Huitfeldt og endret navn til Moltke-Huitfeldt. Gebhard greve Moltke ble senere stiftamtmann i Trondheim og Akershus 1796–1809.

Grafisk trykk av Grunnloven av 11. november 1814. Trykket viser også signaturene til representantene som var med. Blant disse var Hafslundeier Marcus Gjøe Rosenkrantz

Møbler

1780–90, Nord-Tyskland

1780–90, norsk-dansk

Konsollbord i Louis-seize-stil, 1780–90

Gulvur fra rundt 1800. Urkasse med malte kineserier. Engelsk urverk

Ørelappstol fra 1700-tallet. Stoler med ørelapper ble særlig populære fra slutten av 1600-tallet i England. De lunet for trekk og var så komfortable at formen er hovedsakelig den samme idag.

Skulptur

Skulptur i patinert sink
Danmark, ca. 1880–1900

Peter Wessel Tordenskjold (1690-1720)  var en dansk-norsk sjøhelt, født i Trondheim. Under Den store nordiske krig mot Sverige og Karl XII vant han flere betydningsfulle seire, og ble adlet med navnet Tordenskjold. Hans eventyrlige livsstil bidro til mange fortellinger og myter om hans snarrådighet og kløkt, både til lands og til sjøs. Allerede i sin egen levetid ble han en folkehelt.

Tordenskjold døde i en duell der motstanderen forhindret sekundantene i å delta. Tordenskjold måtte kjempe med en pyntekårde, mens motstanderen brukte en kampkårde. Han ble drept, og motstanderen flyktet umiddelbart utenlands.

Tordenskjold er særlig kjent for innsatsen under slaget ved Dynekilen i juli 1716, angrepet på Göteborg i 1717 og erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719. Han regnes som en av de største krigsheltene i Danmark-Norge og er hedret med flere statuer i begge land.

Hafslund-eier Hartvig Huitfeldt hadde flere forbindelser til Tordenskjold. I mars 1716 seilte Tordenskjold med sin berømte fregatt Hvide Ørn oberst Huitfeldt opp til Trondheim for å organisere forsvaret. Etter at Tordenskjold hadde erobret festningen ved Marstrand i 1719, overtok Huitfeldt kommandoen. Samme år besøkte kong Frederik IV festningen og delte ut sin høyeste utmerkelse – kongens brystbilde med diamanter – til Gabel, Løvenørn, Tordenskjold og Huitfeldt. Tordenskjold var også gjest i bryllupet mellom Hartvig Huitfeldt og Karen de Werenskiold i 1719.

En ytterligere forbindelse til Hafslund er at Ole Christopher Wessel, en senere eier av Hovedgården, var Tordenskjolds grandnevø. Det er ikke kjent om Tordenskjold noen gang besøkte Hafslund, men han var i Fredrikstad flere ganger.

Bøker

Hafslundeier Werner Nielsen (1625–1695) var lagmann og assessor (dommer) i Overhoffretten. Han var også med i lovkommisjonen som forfattet Norsk Lov. Deler av loven er fortsatt gjeldende rett.