Viktige hendelser ved Hafslund Hovedgård
Hafslund Hovedgård er mer enn et vakkert herskapshus – det er et levende kapittel av Norges historie. Med røtter som strekker seg tilbake til middelalderen har hovedgården vært en plass for riksdramatiske hendelser, industriens fremvekst langs Sarpsfossen, opplysningstidsidealer og sosiale reformer. Her har fremtredende eiere, sterke personligheter og kongelige gjester satt sitt preg på både bygninger og omgivelser.
I dag fremstår Hafslund Hovedgård som en unik kombinasjon av kulturminne og moderne møtested – et sted der historie og nåtid møtes i herskapelige rammer. Denne tidslinjen gir deg et innblikk i de viktigste milepælene i gårdens rike og mangfoldige fortid.
Adelsgods – med trelast som utgangspunkt
Adelsmannen Otte Bildt samlet eierskapet til de allerede etablerte sagene langs Hafslundsiden av Sarpsfossen, og dannet et adelsgods med inntekter basert på trelast. Han bygget stenbygninger hvor hovedbygningen står idag, søkte og fikk setegårdsrettighter. Hans sønn Daniel Bildt fullførte samlingen av alle 17 sagene, som senere ble kalt «de Bildtske sager». På denne tiden fantes også noen få mindre sager på Borregårdssiden, men på Hafslundsiden var det lettere å utnytte fossen. Bilde: Bildt-slektens våpenskjold
Adelsmøte på Hafslund
Årsak til adelsmøtet var at Kong Fredrik III ønsket penger til betaling av Kronens gjeld. I juli 1653 møttes den sønnafjeldske adel på Hafslund for å gi sin tilslutning. Adelsmøtet markerte at Hafslund var blitt et gods av betydning. Hafslundeier Daniel Bildts posisjon var ikke ubetydelig. Som offiser hadde han militære ambisjoner, og hadde flere gods i Danmark og Norge. Etterhvert fikk han problemer med å drive trelastindustrivirksomheten med overskudd, hovedsakelig av mangel på tømmer til sagene. Han døde uten arvinger.
Kongebesøk – Landets største trelastindustri
Under Christian Vs kongereise gjestet enevoldskongen Hafslund. Eier av Hafslund var nå embetskjøpmannen Werner Nielsen, lagmann og assessor i Overhoffretten. Han hadde klart å etablere fast fløting av tømmer fra Odalen og fikk trelastindustrien til å blomstre. Nå var Hafslund gods en stor industrivirksomhet som sysselsatte flere tusen mennesker. Kongen fikk både se en lønnsom storbedrift, og den “skrækkelige foss”. Den første pillar ved utsiktspunktet Kongehøien ble satt opp til minne om besøket. Bilde: Sarpsfossen med Hafslund i bakgrunnen ble malt i 1699 av hoffmaler Jacob Coning. Det var bestilt av Christian V etter hans besøk på Hafslund i 1685.
Kongebesøk – Jordfallet
Werner Nielsens eldste sønn tok over Hafslund etter sin far. Han ble adlet, amtmann og ikke minst gift med adelskvinnen Elisabeth de Tonsberg. Han konsoliderte virksomheten og bygget ut hovedgårdsbygningen etter franske idealer. I 1704 fikk han besøk av Fredrik IV, og kunne da vise frem et nytt praktbygg med fransk og italiensk kunst. I tillegg til å konversere med Majesteten om reiser på kontinentet som de hadde gjort, var nok beretningen om jordraset det viktigste. Det store jordfallet to år tidligere hadde skylt Borregården og store deler av Gamle Sarpsborg ut i Glomma. Dette ga fossen et skremmende ry. Bilde: Maleri av Fredrik IV fra 1700-tallet, ukjent maler
Skole og fattighus
Opprettelsen av vanlig skole og et waisenhus, fattigomsorg, for Hafslunds arbeidere ble gjort med utgangspunkt i opplysningstidens idealer. Allerede i 1725 hadde avdøde Hafslund-eier Hartvig Huitfeldt gitt en stor pengegave til formålet. Alle som arbeidet på Hafslund utgjorde et helt lite samfunn på flere hundre mennesker, og forholdene her ble regnet som gode. Bilde: Hafslund skole, datert 1925. Kilde: Sarpsborg kommunes fotosamling
Hovedgårdsbygningen brenner
I en fatal brann brenner det gamle barokkanlegget ned. Familien Collett–Elieson hadde akkurat flyttet inn. Ekteparet bygger opp en ny stor praktfull bygning i rokokko-stil. I 1761 var bygningen reist, og året etter var inventaret ferdig og familien Elieson flyttet inn. Norges mest velbevarte og største rokokko-palé står like godt i dag! Bilde: Ifølge tradisjonen skal Anna Elieson ha skålt “for det nye Hafslund” etter at det var brent ned, trolig med en pokal som denne.
Norges frigjøring
Under frigjøringsåret 1814 har Hafslund en sentral plass. Under den forutgående Napoleonskrigen var Hafslund et hovedkvarter for Kongens stedfortreder, Stattholder Augustenborg. I selve frigjøringsåret var Hafslund ofte et møtested for regenten Christian Frederik og hovedkvarter for de militære styrker. Eieren Marcus Rosenkrantz var sentral i alle forhandlinger, tilstede ved Notabelmøtet, skrev under Grunnloven av 11. november 1814 og ble Stortingspresident. Rosenkrantz møtte imidlertid store problemer i nedgangstiden etter Napoleonskrigene, og gikk konkurs i 1835. Bilde: Et grafisk blad av Grunnloven av 4. november 1814 med signaturene til de som undertegnet. Hafslundeier Marcus Gjøe Rosenkrantz var en av dem.
Hafslund blir kraftprodusent
Etter oppdemmingen av Sarpsfossen og med etableringen av Aktieselskabet Hafslund (1898), kunne de seks første aggregatene i Hafslund kraftverk settes i drift i 1899. Godset fikk igjen en industrivirksomhet, som sysselsatte mange og dannet grunnlaget for videre industrialisering av regionene. Hovedbygningen ble omgjort til kontorer og alt som hadde vært igjen av inventar forsvant. Bilde: De eldste aggregatene i Hafslund kraftverk.
Hovedhuset fredes
Med større fokus på bevaring av kulturminner og bedre økonomi, ble Hafslund Hovedgårds rokokko-palé fra 1762 fredet. En rekke undersøkelser og arbeider ble utført. Selve tilbakeføringen ble ledet av arkitekten Arnstein Arneberg og sto ferdig i 1937. Gården fikk nå tilbake sin opprinnelige prakt og funksjon som representasjon for kraftselskapet. Bilde: Hovedgårdsbygningen fotografert før arkitekt Arnstein Arnebergs tilbakeføring. Legg merke til hoveddøren som da var flyttet ned til bakkeplan.
Ombygging av driftsbygning til moderne konferansesenter
Under tilbakeføringen av hovedbygningen på 1930-tallet ble arkitekt Arnstein Arneberg samtidig engasjert til å tegne et nytt administrasjonsbygg for kraftselskapet. Da administrasjonsbygget stod ferdig ble det benyttet som kontorer, og hovedgården ble fra da, og i mange år fremover, kun brukt til representasjon for kraftselskapet. I senere tid, etter flere fusjoner og oppkjøp i selskapet, ønsket Hafslund-konsernet å bruke hovedgården i større grad og i flere sammenhenger. I 2006 igangsatte derfor konsernet ombyggingen av den ene driftsbygningen - til et moderne konferansesenter. Hafslund konferansesenter, med tilhørende nybygde gjesterom, stod ferdig i 2007, og var først og fremst tenkt for Hafslund-konsernets egne ansatte. Eiendommen var nå relevant både som konferanse- og samlingssted, og ble bevisst brukt for å bygge identitet- og kultur i konsernet. I dag brukes Hafslund Hovedgård & Konferansesenter til representasjon og som arena for kurs- og konferansevirksomhet, både for Hafslund-konsernet og eksterne bedrifter, og er i dag medlem av De Historiske. Gårdens historie og lange tradisjoner er alle i Hafslund AS stolte over å være en del av.
Hafslund kjøper kraftrettighetene til hele Sarpsfossen
Hafslund AS kjøpte i 2025 rettighetene til hele Sarpsfossen. Nå planlegges ytterligere utnyttelse av fossens rene kraft til produksjon av elektrisitet. Selskapet sysselsetter mange mennesker, akkurat som på 1600-tallet. Bilde: Sarpsfossen