Eierrekke Hafslund Hovedgård

Eierrekke Hafslund Hovedgård

1604

Gift med Inger Jespersdatter (Vognsen)

1624

Øberstløytnant krigskommissær. Første gang gift med Margrethe Holgersdatter Gagge. Etter 1655 gift med Birgitte Bjelke.

1678

Lagmann og assistensråd i Overhoffretten, gift med Helvig Christensdatter (1653–1692)

1697

Niels Werenskiold ble adlet i 1697. Elisabeth de Tonsberg var datter av stiftamtmann i Kristiansand, etatsråd Mathias de Tonsberg og Anne Margrethe Mecklenburg.

1741

Niels Werenskiolds eldste datter og overtok Hafslund i 1741 etter farens død. I 1719 ble hun gift med general Hartvig Huitfeldt (1677–1748). Fru Karen Werenskiold levde i uskifte, drev gården godt og ble etterhvert Overhoffmesterinne ved Hoffet i København

1756

Elieson var sønn av den grunnrike trelasthandleren Iver Elieson og kjøpte sin arven og brorens hjelp Hafslund hovedgård. Han etablerte seg i vidt i Smålenene. Han eide seks gårder, et tobakksspinneri og medeier i sukkerraffinaderiet i Fredrikshald. Han var en av de viktiste medeierne i Herrebøe fajansefabrikk. Ekteparet Elieson bodde på Hafslund med sine fem barn da Hafslund brant ned. De bygget dagens rokokko hovedbygning. Ekteparet døde med kort tids mellomrom og etterlot en umyndig barneflokk.

1774

Anker var Eliesons nevø og svoger, mens Holter var Eliesons fetter. Begge var verger for ekteparet Eliesons barn og de kjøpte eiendommen på auksjon over Peter Elieson dødsbo. Det var først ved annengangs auksjon de bød på Hafslund og fikk tilslaget.

1776

Holter løste ut Bernt Anker fra auksjonskjøpet. Paret eide Hafslund et knapt år og solgte hovedgården til Holters forvalter på Borregård, justisråd Fahne. I kontrakten var en tilbakekjøpsklausul som senere ble brukt av Maren Juel i hennes andre ekteskap.

1776

Johan Fahne holdt duk og disk på Hafslund og hadde mange berømte gjester, fra inn- og utland. I hans tid ble den engelske parken anlagt og han reiste en stor bauta på kongehøyen til minne om kongelige besøk. Han hadde mye gjeld og måtte selge Hafslund til Maren Juel og Ole Chr. Wessel som følge av en tilbakekjøpsklausul – tre år før den gikk ut. Bilde: I 1790 reiste Johan Fahne en støtte til minne om kongebesøket på Hafslund i 1778.

1793

Ekteparet ble gift i 1791og kjøpte Hafslund tilbake fra Johan Fahne to år etter. De ønsket å flytte til Hafslund og fikk utarbeidet planer om ombygging og modernisering. Da Wessel døde året etter overtakelsen ble det meste av dette skrinlagt.

1797

Enkemannen Rosenkrantz ble gift med den eldre enken Maren Juel og ble godseier på Hafslund. Cirka 1800 flyttet ekteparet med Rosenkrantz’ datter inn på hovedgården. Rosenkrantz var mest av alt embetsmann og politiker. Under og etter Napoleonskrigene med 1814 som høydepunktet var han en sentral skikkelse og Hafslund fikk en viktig rollen på veien mot Norges selvstendighet. Han var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident

1824

Konsul og forretningsmann. Konkurs 1829.

1828

Etter konsul Rohdes konkurs ble Rosenkrantz nødt til å ta Hafslund tilbake, på grunn av Rohdes store gjeld til ham. Rosenkrantz gikk selv konkurs i 1831 og Hafslund ble etter dette overtatt av kreditorer.

1835

tysk bankierfirma Benecke von Gröditzberg 7/14, generalkonsul Andreas Grüning 3/14, generalkonsul Benjamin Wegner 3/14, grev Herman Wedel Jarlsberg 1/14

1842

Generalkonsul Hans Faye 3/14 (d 1852),177 (overtok firmaet A. Grünning & Co), generalkonsul Benjamin Wegner 3/14, det øvrige var nå delt mellom Westye Egeberg & Co, Hans Gulbranson, L. Rosenberg, samt Jacob og Thorvald Meyer.

1852

Faye flyttet i 1852 inn på gården som bestyrer av eiendommen, og eide selv 3/14 etter faren Hans Faye. Jacob Faye ble rammet av en finansiell krise i 1857 og hans part ble solgt, men bestyrte eiendommen og bodde på gården frem til 1877.

1864

Under eierskapet til Nils Anker og Jørgen Breder ble det igjen stor virksomhet ved de gamle Hafslund-sagene. På Hafslund drev de en betydelig trelastforretning med skurlast, og var med å grunnlegge Hafslund Cellulosefabrikk i 1874 - Norges første cellulosefabrikk basert på sulfatprosessen. Denne ble etterhvert nedlagt, og Borregaard startet cellulloseproduksjon med forbedret teknologi. Foto av Nils Anker.

1895/1898

Hafslund Hovedgård var fra 1895 formelt eid av Knud Ørn Bryn (1855–1941), med tysk-norske interessenter i ryggen. Byggingen av kraftverket startet i 1896 under ledelse av Bryn. I 1898 ble Aktieselskabet Hafslund etablert. Kraftproduksjonen startet i 1899. Hafslund var fra omkring 1. verdenskrig det største kraftselskapet i landet.

1917

Alle utenlandskeide aksjer blir hjemkjøpt, og Aktieselskabet Hafslund får norsk eierskap under ledelse av Hieronymus Heyerdahl. Foto: Mette Randem