Viktige hendelser
Seterettighter
Adelsmannen Bildt samler eierskapet til sagene som var etablert på Hafslund-siden, for å etablere et gods hvor inntektene var basert på trelast. Han bygget stenbygninger hvor Hovedhuset står idag. Hans sønn Daniel Bildt fullførte samlingen av alle 17 sagene, som senere skulle bli kalt «de Bildtske sager». Det fantes også noen få mindre sager på Borregårdssiden, men Hafslundsiden ga bedre betingelser for utnyttelse av fossen.
Stendermøtet på Hafslund
Møtet markerte at Hafslund var blitt et gods av betydning. Daniel Bildts posisjon var sterk. Han hadde eiendommer i Danmark og som offiser hadde han militære ambisjoner. Han fikk problemer med å drive trelastindustrivirksomheten med overskudd, hovedsakelig av mangel på tømmer til sagene.
Kongebesøk
Hafslund fikk æren av å ha Christian V på besøk. Den første pillar ved utsiktspunktet Kongehøien ble satt opp. Eier var nå embetskjøpmannen Werner Nielsen, lagmann og assessor i Overhoffretten. Han hadde klart å etablere fast fløting av tømmer fra Odalen og fikk trelastindustrien til å blomstre. Nå var Hafslund gods en stor industrivirksomhet som sysselsatte flere tusen mennesker.
Kongebesøk
Werner Nielsens eldste sønn tok over Hafslund etter sin far. Han ble adlet, ble amtmann og ikke minst gift med adelskvinnen Elisabeth de Tonsberg. Han konsoliderte virksomheten, og ikke minst bygget han ut hovedgårdsbygningen. Under kongebesøket kunne han vise frem et praktbygg, italiensk kunst, og ikke minst konversere med majesteten om reisene på kontinentet som hadde gått langs de samme reiserutene.
Hovedgårdsbygningen brenner
I en fatal brann brenner det gamle barokkanlegget ned. Familien Collett–Elieson hadde akkurat flyttet inn. Ekteparet bygger opp en ny stor praktfull bygning i rokokko-stil. I 1761 var bygningen reist, og året etter var inventaret ferdig og familien Elieson flyttet inn. Norges mest velbevarte og største rokokko-palé står like godt i dag!
Norges frigjøring
Under revolusjonsåret 1814 er Hafslund en sentral plass. Under den forutgående Napoleonskrigen var Hafslund et hovedkvarter for Stattholder Augustenborg. I selve revolusjonsåret var Hafslund ofte et møtested for regenten Christian Frederik og hovedkvarter for de militære styrker. Eieren Marcus Rosenkrantz var sentral i alle forhandlinger, tilstede ved Notabelmøtet, skrev under Grunnlover av 11. november 1814 og ble Stortingspresident. Rosenkrantz møtte imidlertid store problemer i nedgangstiden etter Napoleonskrigene og gikk konkurs i 1835.
Hafslund blir kraftprodusent
Med oppdemmingen av Sarpsfossen og etableringen av kraftselskapet Hafslund AS får godset igjen en industrivirksomhet, som skal sysselsette mange og danne grunnlaget for videre industrialisering av regionen. Hovedbygningen blir omgjort til kontorer og alt inventar forsvinner.
Hovedhuset fredes
Med større fokus på bevaring av kulturminner og bedre økonomi, ble Hafslund Hovedgårds rokokko-palé fra 1762 fredet. En rekke undersøkelser og arbeider ble utført. Selve tilbakeføringen ble ledet av arkitekten Arnstein Arneberg og sto ferdig i 1937. Gården fikk nå tilbake sin opprinnelige prakt og funksjon som representasjon for kraftselskapet.
Hafslund kjøper kraftrettighetene til hele fossen
Hafslund AS kjøpte i 2025 rettighetene til hele fossen. Nå planlegges ytterligere utnyttelse av fossens rene kraft til produksjon av elektrisitet. Selskapet sysselsetter flere tusen mennesker, akkurat som på 1600-tallet. Bygningene brukes til representasjon og som arena for kurs- og konferansevirksomhet. Gårdens historie og tradisjoner alle ved Hovedgården stolte over å være en del av.