Sterke kvinner på Hafslund Hovedgård
Under Hafslunds lange historie har sterke kvinner vært med å sette spor og endre godsets skjebne, eller inspirere til virksomhet i og utenfor Hafslundgodsets domene. Periodevis har Hafslunds godseiere vært kvinner, som under Karen de Werenskiold Huitfeldts tid, eller som kompetent vikar i perioder, hvor ektemannens interesse har gått i andre retninger enn å være godseier og trelasthandler.
Byggeglad høyadelsfrue
Birgitte Bjelke (1620–død før 1674)
Birgitte Bjelke kom fra en rik og byggeglad familie, og hennes søsken bygget store hus på sine gårder i samme periode; Austråt, Elingård, Vrem og Morland. Birgitte og ektemannen Daniel Bildt fikk bygget sørfløyen på Hafslunds hovedbygning i stein. Denne byggevirksomheten settes gjerne i forbindelse med Bildts giftermål med Norges kansler Jens Bjelkes datter, Birgitte Bjelke, cirka 1655.
Tidlig strateg og støttespiller
Helvig Tyrholm Christensdatter (1653–1692)
Helvig ble tidlig i livet gift med Werner Nielsen og fødte fire sønner. Hennes mor var av Tyrholm-slekten, som hadde vært trelasthandlere lenge før Werner Nielsen kom til Norge. Fra familien kom flere rådmenn, borgermestre og lagmenn. Hennes opprinnelige danske ektemann kom dermed inn i en familiekultur som ga ham store skuldre å stå på.
Blant annet var allerede ideen om å fløte tømmer fra Odalen først utprøvd av Tyrholm-slektens trelasthandlere – noe Helvigs ektemann, Werner Nielsen, utviklet til å bli Hafslundsagenes forsyningslinje.
Også her vet vi lite om Helvigs konkrete rolle, men som eneste datter av den stridsglade lagmannen Christen Jensen, så var hun nok en dame med en klar vilje og et klokt hode.
Forretningssmart karrierekvinne
Karen Werenskiold (1697–1778)
Karen var datter av konferensråd Niels Werenskiold til Hafslund (1669–1741) og Elisabeth de Tønsberg (1673–1742). Den 15. september 1719 giftet hun seg i Marstrand med offiseren Hartvig Huitfeldt, med Tordenskjold og Frederik IV tilstede. Med Huitfeldt fikk hun barna Sophie Rigborg Huitfeldt (1723–1776) og Matthias Wilhelm Huitfeldt (1725–1803).
Da hennes ektemann general Huitfeldt døde, søkte hun og fikk kongelig tillatelse til å leve i uskifte. Hun drev gården, og var godseier frem til hun solgte Hafslund Hovedgård til Peter Elieson i 1754. Antagelig hadde hun i praksis drevet Hafslund også før mannens død, og i hennes periode økte faktisk trelastvirksomheten.
Hun hadde stor tillit ved Kongehuset, og søkte og fikk jus vocandi, det vil si rett til å utnevne prestene til kirkene som lå under Hafslund, noe hun også gjorde. I 1749 hadde hun som godseierinne Frederik V som gjest, og hun må ha gjort et svært godt inntrykk på både Majesteten og ikke minst hans høyre hånd, grev Adam Gottlob Moltke, som i praksis styrte riket.
I 1755 ble Karen de Werenskiold Huitfeldt utnevnt til Dame de l’union parfaite, en kongelig orden gitt hovedsakelig til menn, men også kvinner – og hvor de fleste av disse var av kongelig slekt. I årene 1757–1767 var hun Overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie, og bodde i egen apartement i Amalienborg Slott i København. Overhoffmesterinne-tittelen er den høyeste stillingstittel oppnådd av en norsk kvinne i Helstaten Danmark-Norge.
Karen døde på herregården sin i Næstved på Sjælland, men hennes levning ble ført tilbake til Norge. Her ble hun begravet sammen med sin mann i det Werenskiold—Huitfeldtske gravkapell, oppført i 1753 på kirkegården ved Skjeberg kirke.
med glamour og teft for det spektakulære
Anna Collett (1731–1772)
Anna var datter av forretningsmann og trelasthandler Peter Collett. Ifølge en av Hafslunds gårdslegender skal hun, etter at hovedbygningen var brent ned, bedt om en pokal og skålt for det nye Hafslund. Bare det sier sitt om hennes store indre ressurser!
Anna var oppvokst hos sin søster i København, og ble gift der med Peter Elieson. Hennes familie tilhørte den indre krets av Christianias elite, den rike handelsfamilien Collett. Hennes brødre og søster Mathia drev i handel og trelast. Søster Mathias virksomhet som selvstendig forretningskvinne, sier noe om hva kvinnerollen på slutten av 1700-tallet tillot, og ikke minst hvordan kvinnene i familien var oppdratt.
Mathia var for øvrig gift to ganger, første gang med Morten Leuch til Bogstad og andre gang med Bernt Anker. Hele familien var opptatt av kultur og kunst. Hennes søster Ditlevine var forfatter og skribent i Norske Intelligenz-Seddeler, og oversetter av verk av Voltaire. Anna antas å ha vært delaktig i gjenoppbyggingen av Hafslund.
På et kjent portrett er Anna avbildet med tegningen av Hafslund, slik det ble gjenoppbygget i 1761/62, og det antas at hun, sammen med sin bror, som også tegnet Bogstad, var med å utforme Hafslunds hovedbygning. Med flere dekorasjonsarbeider i den nye hovedgårdsbygningen, utført av malere fra Herrebøe, samt at det ble laget et stort servise på fabrikken med hennes og mannens våpenskjold, er det heller ikke umulig at hun var godt involvert i Herrebøes virksomhet.
Som oftest var kvinners bidrag uformell og muntlig deltagende, og derfor ofte ikke dokumentert, men likevel ikke mindre betydningsfull. I Anna Collett Eliesons tid ble det holdt duk og disk på Hafslund på en særlig aktiv og sosial måte. Selskapene på Hafslund var godt kjent, spesielt juleselskapene.
Norges rikeste godseier
Maren Juel (1749–1815)
Det sies at Maren Juel «går igjen» på Hafslund. I det minste kan vi si at hun etter å ha solgt eller flyttet fra Hafslund, kom tilbake flere ganger. I det første ekteskapet ble hun eier sammen med ektemannen Peder Holter, men det er usikkert om hun overhodet bodde på gården. Paret solgte Hafslund etter et knapt år.
I sitt andre ekteskap kjøpte hun og mannen Ole Christian Wessel Hafslund, og planla store ombygginger. Dessverre døde mannen året etter overtakelse, og lite av planene ble realisert – antagelig bare utvidelser av parkanlegget.
I sitt siste ekteskap flyttet imidlertid hun og mannen Marcus Gjøe Rosenkrantz, sammen med hans datter, inn på hovedgården, og hun var Hafslunds godseierinne til sin død. Hennes mann var svært engasjert i tidens politikk, både som lagtingspresident og stortingsmann, og syntes å ha vært opptatt i Christiania med rikspolitikk.
Ifølge Bernt Anker, antagelig Norges rikeste trelasthandler rundt 1800, skal hun ha drevet Hafslund-bedriften på egenhånd, og endog svært godt. I hennes tid kom det store endringer med parkanlegg og hage, samt ombygginger i hovedbygningen. Hun skal ha vært en myndig dame med en markant personlighet.