Mottagelsen

Mottagelsen – husets staseligste værelse

Aldri er det sett maken til bruk av sølv og preusserblått med blyhvitt i Norge. Her er originalfargene gjenskapt etter nitidig granskning og måling av fargepigmenter på mikronivå. Sammen med Elieson-familiens våpensskjold og marmoreringen på brannmuren gir værelset et godt eksempel på hvor praktfull Hafslund fremsto etter brannen i 1758.  Dette er Eliesons Hafslund. Alle paneler og fyllinger er fra husets interiør som sto ferdig 1762. Møblene er tidsriktig rokokko. Her henger den dansk-norske kongefamilien, den svenske og den norske som har besøkt gården. I tillegg henger de viktigste avbildningene av hovedgården her.

Kongeportrett

Portrett av Frederik V som blå ridder, malt av Hörner

Olje på lerret, 1700-tallet

I rommet finnes flere portretter av Fredrik V; dette kommer av at han var konge under brannen og en god tid etter oppbygning. Fredrik V besøkte gården som enkefru Generalinde Karen de Werenskiold Huitfeldts gjest i 1749. Senere ble hennes sønn, Mathias Huitfeldt, Fredrik Vs generaladjutant. Karen selv ble Fredriks dronning Juliane Maries overhoffmesterinne. Ansettelsene kan settes som en av flere årsaker til at Werenskiold-Huitfeldt solgte hovedgården til Elieson-familien.

Frederik V var kjent for sitt utsvevende liv med drikking og festing. Hans planlagte kongereise i Norge ble redusert og han besøkte kun byer og steder nær Oslofjorden.

Johann Salomon Wahl, olje på lerret. 1700-tallet

Johann Salomon Wahl, olje på lerret. 1700-tallet

Ukjent kunstner, olje på lerret. Sent 1700-talls.

Frederik IV var på Hafslund i 1704 og spiste middag. Han besøkte Niels Werenskiold som da var blitt amtmann, og enevoldskongen synes å ha hatt en begeistring for Italia etter en lang reise på slutten av 1600-tallet – Werenskiold hadde også gjort samme reise omtrent samtidig. Kongen må ha vært fornøyd med mottagelsen på Hafslund, etter besøket fikk Niels Werenskiold ny rangtittel.

Andreas Møller, olje på lerret. 1700-talls.

Prins Frederik, senere Frederik V, iført hvite hansker, hermelinskåpe og elefantorden og -ordensbånd.

Kronprins Frederik ble født klokken 10 om kvelden 31. mars 1723 som den eneste sønnen til kronprins Christian av Danmark og Norge (senere kong Christian VI) og Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach. Han var den siste danske prinsen som ble født på det gamle Københavns slott fra 1300-tallet som ble revet og erstattet av Christiansborg slott.

Prins Frederik ble arvehyllet i Danmark den 6. september 1731 på Christiansborg Slot i København. Portrettet av Frederik med hvite hansker, hermelin og elefantordenen er antagelig laget til arvehyllingen 1731 og viser Frederik som niåring.

Ukjent kunstner, olje på lerret. Sent 1800-talls.

Den 31. juli 1790 giftet kronprins Frederik seg på Gottorp slott med sin kusine Marie Sophie, datter av landgreve Karl av Hessen og Christian VIIs søster Louise. De fikk åtte barn, hvorav seks døde som små. Ingen guttebarn overlevde, kun to døtre: Caroline og Vilhelmine. Paret fikk ingen barnebarn.

Ukjent kunstner, olje på lerret. Sent 1800-talls.

Prinsesse Louisa var Frederik VIs søster, men antas å være hans halvsøster med Christian VIIs livlege, Struensee, som far.

Ukjent kunstner, olje på lerret. Sent 1700-talls.

Portrett av prins Frederik, senere Frederik VI, antagelig rundt sitt giftermål med sin kusine Marie Sophie Fredrikke, senere hans dronning. Hun var datter av landgreve Karl av Hessen og Christian VIIs søster Louise. De fikk åtte barn, hvorav seks døde som små. Ingen guttebarn overlevde, kun to døtre: Caroline og Vilhelmine. Paret fikk ingen barnebarn.

Lite relieff av messing i ramme av Kong Karl Johan (Jean Baptiste Bernadotte). Sent 1800-talls.

Erik Vilhelm le Moine (tilskrevet), olje på lerret. Siste del av 1800-tallet

Ukjent kunstner, Gouace på treplate. Tidlig 1800-talls.

Prins Christian August av Augustenborg (1768–1810) var en dansk-tysk prins og en sentral figur i Skandinavias historie på begynnelsen av 1800-tallet. Han var stattholder i Norge fra 1809 til 1810 og spilte en viktig rolle i å forsvare norsk selvstendighet under Napoleonskrigene. Under krigen mot Sverige hadde han i 1808 sitt hovedkvarter på Hafslund. I 1809 ble han valgt til svensk tronarving under navnet Karl August, etter at kong Gustav IV Adolf ble avsatt i et statskupp. Valget av Christian August var et forsøk på å bedre forholdet mellom Sverige og Norge, som fortsatt var i union med Danmark.

Han ble raskt populær i Sverige, men døde brått av et slag under en militærøvelse i mai 1810. Hans død skapte stor politisk uro i Sverige og førte til at den franske marskalken Jean-Baptiste Bernadotte senere ble valgt til svensk tronarving.

Kong Olav V ble født 2. juli 1903 på Appleton House i Norfolk i England. Han var sønn av Kong Haakon VII (1872-1957) og Dronning Maud (1869-1938). Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var Prins av Danmark.

Han var to år gammel da hans far, daværende prins Carl, ble norsk konge i 1905. Da fikk Kronprinsen navnet Olav.

Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).

3. august 1872 – 21. september 1957.
Sønn av Kronprins Frederik og Kronprinsesse Louise av Danmark. Gift med Prinsesse Maud av Storbritannia 22. juli 1896. Valgt til Norges Konge etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906.
Barn: Kong Olav V. Gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo.

Valgspråk: Alt for Norge

Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.

Sonja (født Sonja Haraldsen; 1937) er Norges dronning siden 17. januar 1991. Hun giftet seg med kronprins Harald den 29. august 1968 og ble da Norges kronprinsesse.

Oscar II (født 21. januar 1829 på Stockholms slott, død samme sted 8. desember 1907) var Norges konge fra 1872 til unionsoppløsninga i 1905, og Sveriges konge fra 1872 til sin død. Oscar II besøkte Hafslund i anledning innvielsen av fossekraftanlegget i 1899. Han var som regent opptatt av økonomiske fremskritt for tvillingrikene. Oscar var sønn av Oscar I og Josephine av Leucthenberg. Hans bror Karl IV etterfulgte faren på tronen, og da han døde barnløs i 1872, sto Oscar først i arverekka, ettersom den eldre broren Gustav også hadde gått bort.

Eugen Napoleon Nicolaus var en svensk prins og kunstner, hertug av Närke, fjerde sønn av Oscar 2. Prins Eugen begynte å male under veiledning av Hans Gude, Gegerfelt og Salmson og studerte i 1887–1889 i Paris under Bonnat, Roll og Puvis de Chavannes.

I sine landskaper fra 1890-årene har han med fin poetisk innlevelse tolket det nordiske sommerlandskap i kvelds- og nattelys. Hans mest berømte maleri er Skyen (1895). Han besøkte Hafslund sammen med sine foreldre.

Sofie var dronning av Sverige fra 1872 til 1907 og i Norge fra 1872 til 1905 gjennom sitt ekteskap med kong Oscar 2. Hun var datter av hertug Wilhelm av Nassau.

Sofie var sterkt religiøst interessert og drev et omfattende sosialt veldedighetsarbeid. Sophiahemmet i Stockholm og Sophies Minde i Oslo er oppkalt etter henne.

Karl ble født på Stockholms slott som eldste sønn av Oscar I og Josefine. Ved fødselen fikk han tittelen hertug av Skåne. I 1840-årene studerte han i Uppsala og Christiania. Han ble 19. juni 1850 gift med Louise av Nederland. De fikk datteren Louise i 1851 og sønnen Carl Oscar i 1852. Carl Oscar døde som barn. Datteren Louise ble med tiden dansk dronning, gift med Frederik VIII av Danmark. Hun ble blant annet mor til Christian X av Danmark, Haakon VII av Norge og Ingeborg, som ble gift med Carl av Sverige, hertug av Västergötland og var mor til blant andre Kronprinsesse Märtha. Bildet er en kopi.

Øvrige malerier og grafikk

Mathias Blumenthal, Prospect af Vandfallet Sarp, 1747.

Olje på lerrett

Gouache av ukjent kunstner

Vue de Hafslundgaard de Côté du Jardin, 1760-årene. Gouache på papir

Ole på lerret, kopi etter I Connies maleri fra 1700.

Originalen ble malt i etterkant på oppdrag av Christian V som ønsket malerier av de mest spektakulære stedene han hadde besøkt på sin hyllingsreise i 1685 hvor han besøkt Hafslund og sett Sarpsfossen. På maleriet ser vi hvordan sagene er atskilling mer tallrike på Hafslund-siden, ettersom dette var før det store Jordfallet to år senere (1702) skulle gjøre det lettere å utnytte vannkraften fra Borregårdsiden også.

Originalen henger i Nasjonalmuseet

kopi av illustrasjon fra 1733 utgitt etter Christian VI Norgesreise

Møbler

Dansk skatoll i nøttetre med speil og forgylt listverket. Et typisk praktskap fra tiden rundt 1760.

Nord-Europa cirka 1760. Med blått fløyelstrekk i fransk blomstermønster

Nord-Europa 1740–60. Med blått fløyelstrekk i fransk blomstermønster

Danmark/Norge 1750–60. Med blått fløyelstrekk i fransk blomstermønster

Danmark, 1760. Speilene er plassert mellom vinduene og reflekterer lyset fra lysestakene.

Finert nøttetre, Danmark, 1760-årene. Sledeformede føtter, gullstafferte lister og kanter. Hvit sekundær marmorplate. Sekundære støpte messingbeslag. 

Rikt skåret konsollbord med cabriole ben, forgylt med marmorplate, et par. Danmark/Norge 1750–60.

Kinesiske med fransk forgylt bronse og kommer fra Ragnar Moltzaus seniors samling. Disse var moderne i 1760-årene.

Lokkvase i porselen, Kina. 1800-tallet.

Franske ca. 1760. Med Zephyrhoder, et par

Senbarokk prismelysekrone, Böhmen/tysk 1740–60

Keshan (Iran). Silke, cirka 1900–1920

Gjenstander i speilskatollet

En liknende pokal kunne ha vært brukt da Anna Collett Elieson etter brannen skålte for «det nye Hafslund». Gjenreisningen ble helt ferdig i 1762 (huset i 1761 og inventaret i 1762).

Portrett av Anna Collett Elieson med tegning av Hafslund Hovedgård, cirka 1762

Utgitt i forbindelse med kong Christians store Norgesreise

Portrett av Konge Frederik V og Dronning Louisa