Riddersalen

Husets praktfulle ballsal var inntil Slottet ble bygget i 1845 Norges største og flotteste. Den er laget for dans og konserter – med fantastisk akustikk. Rommet brukes hovedsakelig til større middager, men også konserter, teateroppvisninger og foredrag har den blitt brukt til i konsernets tid.

Salen, sammen med Mottagelsen, viser hvordan Hafslund hovedgård fikk posisjonen som «landets ubetinget skjønneste slottsbygning». Møblene som vi vet har blitt laget til salen, er muligens tegnet av arkitekt Lillie, ca. 1790.

Eierportretter, vestveggen

Werner Nielsen

Werner Nielsen kom til Norge i 1658. I Danmark var han skriver for Jørgen Rosenkrantz ved Sorø Akademi, men på grunn av uroligheter i forbindelse med krigen mot Sverige i 1658, måtte han få seg nytt arbeide og ble fogd for den nye lensherren over Lista, admiral Lauritz Galtung i 1658. Som fogd og Galtungs fullmektig ble han kjøpmann i Farsund, og underskrev Enevoldstraktaten i 1661 på vegne av Kristiansand by. Da lensherre Galtung døde i 1661 flyttet Nielsen til Christiania, ble kjøpmann og etterhvert rådmann der i 1664. Etter en personlig skandale i Christiania ble han gift med lagmannsdatteren Helvig Jensen i Fredrikstad, ble viselagmann og etterhvert lagmann. Werner Nielsen var assistensråd i Overhoffretten fra senest 1691 til 1695.

Helvig Nielsen

Hennes mor var datter av en kjent rådmanns- og lagmannsslekt fra Fredrikstad. Hennes far var lagmann og eier av Borregaard, Christen Jensen (1604–1683), opprinnelig fra Aalborg i Danmark. Hennes mor var Maren Mikkelsdatter Tyrholm, f. 1604, d. 1680. Hun var i nær slekt med Mads Lauritsen Tyrholm, rådmann i Fredrikstad, som igjen var bror av tidligere lagmann Niels Lauritsen Tyrholm. Hun ble gift med Werner Nielsen, rådmann i Christiania, senere lagmann i Fredrikstad og assessor i Overhoffretten.

Hartvig Huitfeldt

Hartvig Huitfeldt (født 12. august 1677 på Fredriksten, død 2. juni 1748 i Fredrikstad) var en dansk-norsk offiser og eier av Hafslund mellom 1741 og 1748, bror av admiral Iver Huitfeldt og Henrik Jørgen Huitfeldt, og far til Matthias Wilhelm Huitfeldt.

Han ble født på Fredriksten festning i Halden, hvor faren, oberst Tønne Huitfeldt, døde en måned senere. Sammen med 2 av sine brødre utdannet Huitfeldt seg (omkring 1692-98) i den franske hær ved det av Christian Gyldenløve og Frands Juul kommanderte regiment Royal Danois. Dette var starten på en strålende militær karriere som endte med at Frederik IV ga ham sit brystbilde i briljanter til å bære om halsen, en utmerkelse som ellers kun ble Tordenskjold, Christian Carl Gabel og Poul Vendelbo Løvenørn til del. I 1740 ble han forflyttet til kommandant i Fredrikstad, en stilling han innehadde til sin død 2. juni 1748. Han ble gjort til hvit ridder i 1728, generalløytnant i 1733 og general i 1746.

Hartvig Huitfeldt (født 12. august 1677 i Halden, død 2. juni 1748 i Fredrikstad) var generalløytnant, 1740-1748 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av kommandanten på Fredriksten festning, oberst Tønne Huitfeldt.

Arnt Niels Werenskiold

Niels Werenskiold var den eldste av Werner Nielsens fire sønner. Niels Wernersen reiste til København og Leyden for å studere jus. Som eldste sønn arvet han Hafslund Hovedgård og ble adlet 1697, året etter giftet han seg med Elisabeth de Tønsberg. Hun var datter av Mathias de Tonsberg (1638-1705), justitiarius og stiftamtmann og Anna Cathrine Mechlenburg (1649–1745). Han var eier av Hafslund da det var på sitt største, med stort jordegods og enorme skogarealer oppover Østerdalen med Glomma som bindeledd. Han ble etterhvert amtmann, ridder av Dannebrog (Hvit Ridder), konferensråd, assessor i Overhoffretten og fikk besøk av to enevoldskonger på Hafslund, Frederik IV i 1704 og Christian VI i 1733.

Karen de Werenskiold Huitfeldt

Hun var datter av konferensråd Niels Werenschiold til Hafslund (1669–1741) og Elisabeth de Tønsberg (1673–1742). Den 15. september 1719 giftet hun seg i Marstrand med offiseren Hartvig Huitfeldt, med Tordenskjold og Frederik IV tilstede. Med Huitfeldt fikk hun barna Sophie Rigborg Huitfeldt (1723–1776) og Matthias Wilhelm Huitfeldt (1725–1803). Hun solgte Hafslund Hovedgård i forening med sin sønn, Mathias Huitfeldt, til Peter Elieson i 1754. I 1755 ble Karen dame de l’union parfaite, og var i årene 1757–1767 overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie. Hun døde på herregården i Næstved, og hennes lik ble ført til Norge. Her ble hun begravet sammen med sin mann i det Werenskiold—Huitfeldtske gravkapell, oppført 1753 på kirkegården ved Skjeberg kirke.

Eierportretter, østveggen

Maren Juel

Som 22-åring giftet Maren Juel seg i 1771 med zahlkasserer og trelasthandler Peder Holter (1723–1786). Holter hadde bygd opp et stort godskompleks, som blant annet omfattet Stubljan og Hvitebjørngodset ved Bunnefjorden, deres hovedresidens, samt Losby i Lørenskog og Borregaard i Østfold. I 1775 kjøpte Holter i tillegg Hafslund, men ekteparet var her kun på korte besøk. Maren Juel og Peder Holter fikk ingen barn, og da ektemannen døde i 1786 arvet hun alle eiendommene hans.

I 1791 giftet Maren Juel seg igjen, denne gang med juristen Ole Christopher Wessel, bror til dikteren Johan Herman Wessel. Ekteparet ønsket antagelig å flytte til Hafslund og planla en stor ombygning, men Wessel døde allerede tre år senere i 1794.

I 1796 giftet hun seg med den fattige, men adelige Marcus Gjøe Rosenkrantz. Maren Juels tredje ektemann var magistratpresident i Christiania, men søkte etterhvert avskjed for å bli godseier på heltid. Ekteparet flyttet i 1800 med Rosenkrantz’ datter til Hafslund. Marcus Gjøe Rosenkrantz gikk inn for å bestyre Maren Juels mange eiendommer. Etterhvert solgte ekteparet både Borregaard, Stubljan og Hvitebjørn. På Hafslund ble Rosenkrantz amtmand i Smaalenenes amt og en konservativt orientert godseier som ikke alltid forvaltet Hafslund optimalt.

Maren Juel døde barnløs i 1815 og testamenterte eiendommene sine til nevøer og nieser både i Norge og Sverige. Boet hennes var så stort og uoversiktlig at oppgjøret tok 30 år å få fullendt.

Marcus Gjøe Rosenkrantz

Rosenkrantz var en svært respektert embetsmann og hadde en rekke verv og embeter: Magisterpresident i Christiania, amtmann i Smaalenene i 1804, regjeringskommissær 1807, stiftamtmann i 1810, direktør i Norges Rigsbank 1813. Han var statsråd og stortingsrepresentant i flere perioder, og president i Lagtinget. Han var med på å stifte Selskapet for Norges Vel og en av de største bidragsyterne til opprettelsen av Universitet i Norge i 1811.

Peder Holter

Peder Holter (født 1723, død 1. november 1786 i Christiania) var handelsmann i Christiania og embetsmann. Han var sønn av kapellan i Odalen Anders Holter (1691–1731) og Anna Mortensdatter Leuch (1693–1754).Den 24. desember 1771 ble han gift med Maren Juel (1749–1815). Holter ble student i Christiania i 1741, og begynte som handelsmann en tid senere. I 1757 ble han overkrigskommissær. Fra 1760 til 1774 var han zahlkasserer, og fra 1773 generalkrigskommissær.

Ole Christopher Wessel

Ole Christoffer Wessel (født 12. januar 1744 i Vestby, død 26. desember 1794) var generalauditør og oberst. Han var sønn av kapellan og senere sokneprest til Vestby prestegjeld og prost Jonas Wessel (1707–1785) og Lena Maria Schumacher (1715–1789). Han ble gift første gang med Helene Barcklay (omkr. 1762–1826), datter av auksjonsdirektør i Christiania Peter Henrik Barcklay og Emerence Carlsen. Dette giftermålet endte i Norges første lovlige skilsmisse. Den 9. mars 1791 ble han gift for andre gang med Maren Juel. Wessel ble student i Christiania i 1761 og cand.jur. 1770. Fra 1771 var han assessor ved Hof- og Stadsretten i København, og fra 1775 ved Højesteret. I 1776 ble han generalauditør i Norge. Han var medlem av Generalinnkvarteringskommisjonen fra 1777 til 1794. I 1788 fikk han obersts grad. I 1776 fikk han rang av justisråd, og i 1790 konferensråd.

Peter Elieson (1727–1773)

Peder Elieson (1727–1773), justisråd og eier av Hafslund Hovedgård. Sønn av trelasthandler Iver Elieson fra Drammen. Med formuen etter sin far fikk han kjøpt Hafslund av Karen de Werenskiold Huitfeldt og hennes sønn Mathias Huitfeldt som begge flyttet til København for å fortsette karrierer ved Hoffet.

Elieson var trelasthandler og handelsmann. Foruten Hafslund-bedriften, med jord og skogbruk, fløting og sagbruksvirksomhet, plankeeksport og rederi, var han med å starte Herrebøe fajansefabrikk utenfor Halden.

Iver Elieson (1755–1775)

Iver Elieson ble blind etter en koppevaksine, og hadde også epilepsi. Han døde straks etter at foreldrene hadde dødd.

Karen Elieson (1760–1823)

Karen Elieson var eldste datter av Peter og Anna Elieson. Hun var teaterinteressert som sin mor og flyttet en tid til London med sin mann, Peter Collett.

Anna Cathrine Elieson (1762–1824)

Anne Cathrine ble født på Hafslund og var elleve år du hun mistet foreldrene sine. Hun ble gift med kjøpmann Søren Horster i Christiania. Hun ble regnet som mindre begavet.

Martine Elieson (1764–1826)

Martine Christine Sophie Elieson (1764–1826) Ekteskap: Gift 5. februar 1783 med sin fetter John Collett (1758–1810), sønn av James Collett og Karen Pedersdatter Leuch. Paret bodde mange år i London, og da de flyttet tilbake til Norge fikk de Ullevoll gård i gave av hennes pleiefar, Bernt Anker. Anker hadde tidligere tjent mye på salget av Hafslund, og denne store gaven kan ha vært en slags tilbakebetaling for hennes del av Hafslund. Paret fikk ingen barn.

Peter Elieson (1770–1833)

Peter Petersen Elieson (1770–1833) Født 29. desember 1770 på Hafslund i Skjeberg, Østfold. Døde 7. juni 1833. Han ble oppfostret hos sin morbror, Johan Collett, i København fra han var syv år gammel. Peter kjøpte storgården Evje i Rygge i 1792 og var aktiv som gårdbruker og embetsmann.

Anna Collett Elieson (1731–1772)

Anna Collett Elieson (1731–1772) datter av Peter Collett. Hun var oppvokst hos sin søster i København, og ble gift der med Peter Elieson. Hennes familie tilhørte den indre krets av Christianias elite, den rike handelsfamilien Collett. Hennes brødre, og søster Mathia, drev i handel og trelast. Mathia var forøvrig gift to ganger, første gang med Morten Leuch til Bogstad og andre gang med Bernt Anker. Familien var opptatt av kultur og kunst. Hennes søster Ditlevine var forfatter og skribent i Norske Intelligenz-Seddeler, og oversetter av verk av Voltaire. På Hafslund var hun delaktig i gjenoppbyggingen av Hafslund og holdt duk og disk på en aktiv og sosial måte. Selskapene på Hafslund var godt kjent, særlig juleselskapene.

Peter Elieson og Anna Collett fikk fem barn sammen.

Peter og Anna Elieson døde med kort mellomrom og etterlot fem barn. Etter foreldrenes død ble barna umyndige og fikk verger. Peder Holter på Borregaard, som var Peter Eliesons fetter, og Bernt Anker, som var Anna Colletts svoger, ble utnevnt som verger for dem. Senere kjøpte Peder Holter Hafslund Hovedgård.

Til tross for foreldrenes tidlige bortgang, ser det ut til at barna klarte seg godt under omsorgen av sine verger og slektninger.

Øvrige malerier

Peter Elieson i helfigur og uniform

Peter Elieson avbildet med Flateby-uniformen.

Anna Elieson i helfigur og kjole

Anna Collett foran en allé, antagelig fra Hafslund-parken.

Møbler

Speil med konsollbord, 6 stykker. Louis XVI (kopi)

De seks konsollbordene med speil er kopier av seks av de åtte av de som sto i salen fra siste halvdel av 1700-tallet, da Johan Fahne holdt til på Hafslund – først som Peder Holters fullmektig og senere som eier, frem til konsul Fayes datter ble gift med. Alle åtte bordene med speil sto her frem til konsul Fayes datter Sophie giftet seg med Severin Didrik Cappelen på 1850-tallet og flyttet til Holden gård ved Ulefoss. Alle åtte speilene og bordene finnes fortsatt på Holden.

Stoler, 12 stk, Gustavianske (kopi)

De hvitmalte stolene med malt gulldekor er nøyaktige Holden-kopier laget av Arneberg. De har antagelig vært i salen, hvertfall på Hafslund, og er med på å vise frem Riddersalen som opprinnelig som det lar seg gjøre.

Stoler, 8 stk, Louis-seize-stil