Styrerommet

Styrerommet

Rommets tapeter hører til et av Norges høydepunkter innen bevarte rokokkointeriører og kalles: «En dames forlystelser». Tapetene viser ulike aktiviteter som var regnet som dannende for en ung dame. Tapetene sto opprinnelig i etasjen under og var en del av de tre praktværelsene ment for mottagelse av viktige gjester til Hafslund på familien Eliesons tid. På grunn av Eliesons tilknytning til Herrebøe-fabrikken og stilistiske trekk antas tapetene å være dekorert av én av malerne fra fajansefabrikken. Fra 1937 til 1985 var dette Hafslunds styreværelse.

Tapetene

Rommets tapeter hører til et av Norges høydepunkter innen bevarte rokokkointeriører og kalles «En dames forlystelser». Her ser vi ulike kulturelle aktiviteter som var regnet som dannende for en ung dame. Tapetene sto opprinnelig i etasjen under og var en del av de tre praktværelsene ment for mottagelse av viktige gjester. Tilknytningen mellom tapetenes antatte maler og husets eier, Peter Elieson, er spesiell og interessant. I herrefløyens antas det at en lignende værelse fantes med «en herres forlystelser».

Herrebøe var en fabrikk utenfor Halden som først produserte takstein i 1757, men etter et par år startet gründeren Peter Hofnagels en fajansefabrikk. Som følge av det som kalles den «colombianske utveksling» fikk man etterhvert utover 1700-tallet koloniale varer som sukker, sjokolade, kaffe og te til Norge for en billigere penge. Behovet for egnede kopper og kanner til dette økte og var et nytt marked. Fajanse var billigere enn porselen og ble importert, men Peter Hofnagel ønsket å ta det norske markedet. Han importerte leire og teknisk kompetanse til Herrebøe, og klarte å etablere produksjon av fajanse som idag regnes som noe av det ypperste i europeisk sammenheng. Hafslund-brannen i 1758 hadde gjort at Peter Elieson bodde i byen, og gikk inn i Herrebøe-bedriften økonomisk.  Stilmessig synes tapetene å hente visse trekk fra Herrebøe-fajansens dekor, og disse tapetene ble antagelig malt av en kunstner fra Herrebøe-fabrikken.

Tapetene fremstiller en ung dames hverdagslige aktiviteter. Scenene danner ingen historie, men viser frem sunne og oppdragende sysler for unge damer anno 1762. Tapetene er malt etter utenlandske, antagelig tyske eller sentraleuropeiske forlegg.

Spasering. Å bevege seg utendørs, helst i en park, måtte også læres å settes pris på. Å gå riktig er også en kunst som læres best av sin guvernante, eller fra en dame med dannelse.

Tennis. Elieson-familien hadde engelske aner og nær kontakt med landet. Tennis i en eller annen variant var vanlig for overklassen og synes å være kjent for familien på Hafslund!

Klavikord. Dette tangentinstrumentet kunne man spille både svakt og litt sterkere, men ble aldri særlig sterkt. Det passet godt til å spilles alene. Et dikt fra tiden om instrumentet: «Du er, hvad jeg ønske vil, Muntre Spør, Alvorlighed, I min stille ensomhet».

Plukking av frukt og bær. Å drive med hager blir mer og mer moderne utover 1700-tallet og Hafslund hadde en betydelig frukthage.

Samspill. Å spille sammen gir enhver en oppmerksom holdning til sin medspiller og krever takt og tone. Musikkinstrumentene vi ser er spissharpe, har metallstrenger som spilles med neglene. Venstre hånd spiller akkorder, mens høyre hånd spiller melodien. Det andre instrumentet er antagelig et spinett hvor lyden kommer av små plektre som er forbundet med et klaviatur.

Cithar, også kalt cister, var et populært strengeinstrument i Nord-Europa i siste del av 1700-tallet. Det hadde metallstrenger og ble spilt med fingrene eller med en fjær. En av norges kjente cithar-makere fantes i Halden i denne perioden. Amund Hansen (1734–1812) hadde verksted i byen og var spesielt kjent for sine gode chitarer, også kalt cistere.

Ridning og jakt. Kvinner i overklassen i Danmark-Norge på 1600- og 1700-tallet kunne delta både i jakt og ridning.. Begge aktiviteter ble ansett som passende for adelige kvinner – i hvert fall som rekreasjon og sosial aktivitet – men med visse begrensninger.

Usikker identifikasjon. Konversasjon? Motivet her er uklart og kan være alt fra bordmanerer til konversasjonskunst.

Dans. En ung dame flankert av danselærer og fiolinist. Skjermbrettet var ikke et speil, men hadde samme funksjon: Med bakgrunnsbelysning gjorde skyggen på lerretet det mulig å se sine bevegelser.

Lesing. Lesning av klassiske og moderne verk, spesielt moralfilosofiske tekster og oppbyggelig litteratur var en del av oppdragelsen. Fransk var særlig viktig, da det ble sett på som språket for dannede europeere. Engelsk og tysk kunne også være nyttige, særlig var nok engelsk viktig for Elieson-Collett-familien som hadde engelske aner.

Tapetene sto opprinnelig i etasjen under og var en del av de tre praktværelsene ment for mottagelse av viktige gjester. Tilknytningen mellom tapetene og husets eier, Peter Elieson, er spesiell og interessant.

Øvrig inventar

Kopi av den eneste kjente rest etter et gedigent servise fra Herrebøe med Elieson og Collett-våpenskjold som eide Hafslund mellom 1754 og til sin død i 1778. Fatet vitner om Hafslunds eierskap til et av norsk kunstindustris tidlige stoltheter, Herrebøe Fajansefabrikk på Idd ved Halden. Da arkitekt Arneberg tilbakeførte huset i 1937 fikk han laget en kopi av fatet.

Sannsynligvis fra familien Eliesons tid, 1700-tallets siste halvdel. Plassert av arkitekt Arneberg i dette værelset i 1937.

Veneziansk lysekrone, ca. 1900–1930. Innkjøpt av arkitekt Arneberg, 1937.

Loius XVI, ca. 1760–70, fra Moss jernverk, Norge. Ovnen har dekor som er skåret av Henrik Bech, utdannet i København, og kom til Norge ca. 1750. Virket som dekorasjonskunstner ved Herrebøe fajansefabrikk. Dekorerte flere jernovner og mange kirker i Norge.

Tysk rokokko, 1700–tallet. Proveniens: Skuespiller Wenche Foss

12 stykker. Mahogny–imitasjon, Norge, 1700–tallet.