Vestibylen

Vestibylen

De vevde tapetene er rommets viktigste gjenstander og oppsummerer utmerket hva resten av møbler og inventar formidler: gjestfrihet, verdig mottagelse, hjemkomst, suksess og ærbarhet. Assosiasjonene til Romerriket gjennom de vevde tapetene og ovnene ville ha gitt gjestene beskjed om at husets beboere assosierte seg med klassisk kultur, latinske tekster og antikkens storhet – derigjennom lærdom.

Gjenstandene i dette rommet er gårdens eldste. Å plassere de eldste møblene hvor gjestene først kom inn til hovedgården uttrykte kontinuitet, velstand og en eier med lang historie. Dette kan også ses i herregårder i England og andre land. Hafslunds historie strekker seg langt tilbake. Første gang Hafslund nevnes i et dokument er 1344, da som Kongens gods, i Håkon den sjettes eie. Siden den tid og frem til idag har Hafslunds ambisiøse eiere satt sitt preg på Hafslund hovedgård. Velkommen inn!

Vevde tapeter, ovner og gulv

Vevde tapeter, 1600-talls fra Brüssel. Antagelig et par av en større serie. Veveriene kommer fra samme verksted. Utover å lune rommet og dempe akustikk, gir motivene assosiasjon til både triumf og høvisk mottagelse. Den ene siden viser et romersk triumftog med en seirende general (keiser?) og den andre høytidelig mottagelse av antagelig samme person. Innkjøpt av Hafslund ved styreformann Knut Engh, på auksjon i Stockholm ca 1979–80.

Vestalinne-ovner, et par. Bærum jernverk, merket 1817. Trolig formgitt av Hans Michelsen (1789–1859). Disse ble også solgt som rene skulpturer, og den ene av disse sto oppstilt og hvitmalt i hagen før arkitekt Arnstein Arneberg. Brukes idag til oppvarming og ombygget til elektrisk ovn av Arneberg. Vestalinnene var det nærmeste man kom nonner i den romerske religiøse verden og utrykker ærbarhet. Velkommen! Vestalinne-ovnene er ypperlige eksempler på norsk jern, norske ovner ble eksportert til resten av Danmark-Norge. Bærums verk var eid av familien Anker (for en kort tid eier av Hafslund).

Gulvet i vestibylen er sjakkmønstret, og rekonstruert av Arneberg med fliser blant annet funnet i hagen. Lignende flisgulv kjenner vi blant annet fra Oslo ladegård. Et kjent maleri av Norges rikeste kvinne, Karen Toller, avbildet på Ladegården med liknende gulv bekrefter dette. Karen Toller var en kusine av Niels Werenskiolds mor og moren til hans svigersønn Fredrik Hausmann.

Møbler og inventar

Opprinnelig et gammelt spisebord fra 1600-tallet, men brukes her til dekorasjoner. I hollandsk stil som ble en populær stilretning i Russland etter Peter den Stores opphold i Nederland. Proveniens: Skipsreder Ragnar Moltzau seniors samling.

Skinntrukket og jernbeslått, ca. 1700. Skinnet for å holde fuktigheten ute, jernet for å beskytte innhold og sikre mot innbrudd.

Bordet kan assosieres med Eliesons-familiens våpenskjold. Anna og Peter Elieson var paret som stod for oppføringen av huset slik det står i dag. Bordplaten er sekundær, men bordet er regence, rikt utsmykket og skåret i Norge. Et lignende finnes i Det norske selskap. Bordtypen er kjent fra høyborgerlige miljøer i Norge. Proveniens: Skipsreder Ragnar Moltzau seniors samling.

Forsølvet tre fra sent 1600-tall, Danmark.

2 stk régencestoler fra 1720–1750

6 stk régencestoler fra 1740–1760

Disse stolene uttrykker fint endringen mot rokokko med mer svungne former og skjell, men stadig strengt symmetrisk.

Sent 1600-tall, Nord-europeisk. For en siste kikk før gjestene ankommer.

Barokk stil fra sent 1800-tall. Opprinnelig ikke laget for elektrisk lys.

To par monumentale alterlystaker. Messing, 1600-tallet. Trolig fra Holland,